Angst

Statistiske sett vil hver femte kvinne og er hver tiende mann komme til å bli rammet av angst en gang i løpet av livet.  Angsten kan ha mange årsaker knyttet til biologi, tidlige hendelser eller livssituasjonen her og nå. Angstanfall, eller panikkanfall som det også kalles, er svært plagsomt. Å ha en angstlidelse kan også medføre søvnproblemer. I mildere former er angst og frykt en del av vårt normale følelsesliv !

Hva er angst?
Angst er ikke noe mystisk, farlig eller unormalt.  De fleste mennesker har erfart litt angst, for eksempel:

• Uro før eksamen
  Bekymringer for morgendagen
  Følt oss litt hemmet sammen med ukjente mennesker
  Engstelse for å ta ordet på et møte eller i en studiesituasjon

Det er vanskelig å gi en helt dekkende beskrivelse av angst, men angst kan for eksempel beskrives som et sterkt ubehag som merkes i kroppen på ulike måter, blant annet kan følgende symptomer være tilstede:

• hjerteklapp
• svetting
• skjelving
• svimmelhet
• løs mage/diare
• tørrhet i munnen
• følelse av å besvime
• følelse av å ikke få puste

Den fysiologiske aktiveringen som skjer i kroppen vår når vi har angst, er i utgangspunktet en normal energimobilisering som skal gjøre oss i stand til å møte ytre trusler. Når en slik kroppslig aktivering skjer uten at det er noen reell ytre trussel, snakker vi om en angstreaksjon. Når det derimot er en reell trussel/fare kaller vi det frykt. 

Panikkanfall

Angstanfall, eller panikkanfall som det også kalles, er svært plagsomt.

Det er vanlig og normalt å få en angstreaksjon etter en traumatisk opplevelse.  Symptomene kan komme i ettertid, og i situasjoner som en ikke forbinder med den opprinnelige hendelsen.  Mange ganger kan det altså være vanskelig å forstå hvor angsten har sitt "utspring".  Blir angsten sterk nok, kan den imidlertid virke lammende, og man vil prøve å unngå situasjoner hvor den oppstår.

Angst kan også oppstå som en følge av fortrengte følelser i vår underbevissthet. Når slike følelser i ferd med å dukke opp i bevisstheten, kan det gi seg utslag i angstsymptomer.  Det dreier seg gjerne om konfliktfylte følelser som vi til vanlig ikke er klar over, eller helst vil unngå å forholde oss til.

Når bør du søke hjelp for dine angstplager?

Mennesker er forskjellig når det gjelder følelsesmessige reaksjoner etter traumatiske hendelser, og hvordan man ønsker å bearbeide dette.  Noen har et stort behov for å snakke om det som har skjedd og hvordan de har det, mens andre tar det mer "på egenhånd".   En "tommelfingerregel" kan være at du må vurdere hvor vedvarende den ubehagelige reaksjonen er, og hvor fort livet ditt normaliseres igjen etter en traumatisk hendelse.

Angstlidelse kan være veldig plagsomt å føre til redusert livskvalitet.  Dersom du er i tvil om hva du skal gjøre, kan du snakke med noen du har tillit til, enten det er familie, venner, eller profesjonelle helsearbeidere som for eksempel fastlege og psykolog.

Noen vanlige årsaker til angst

Separasjon/Atskillelse

En sentral faktor for enkelte er separasjon eller atskillelse. Det å bli forlatt, utestengt fra det menneskelige fellesskap, er vondt for mange. Har man opplevd noe av dette i barndommen, er man gjerne mer sårbar for atskillelse i voksen alder.

Mobbing
En person som har blitt mobbet i barndommen kan få angstsymptomer når han /hun for eksempel flytter hjemmefra for å begynne på Universitet/Høyskole. De vonde minnene om avvisning, utstøtelse og kritiske blikk kan komme tilbake i full styrke i form av angstsymptomer. Resultatet kan bli at personen isolerer seg sosialt og kan etter hvert stå i fare for å utvikle sosial angst, depresjon og dårlig selvfølelse.

"Å bli voksen"

Et annet eksempel på en konflikt som kan skape angst er den mange unge opplever, nemlig angsten for å bli selvstendig og ta ansvar. Det er mye nytt som skal læres når man flytter for seg selv.  Blant ennet å ta helt og fullt ansvar for egen

økonomi og finne seg et sted å bo på et nytt og ukjent sted.  Noen kan bli rammet av angst når de sitter alene på en hybel langt hjemmefra. Så lenge man er i nærheten av barndomshjemmet fungerer det bra, med en gang man er tilbake

på studiestedet kommer angsten tilbake.

Det er vanlig å dele angstlidelser inn i noen undergrupper:

1. Panikkangst
2. Enkle fobier
3. Agorafobi  
4. Sosial angst
5. Generalisert angst

For den som lider av angst er det imidlertid vanlig å kjenne seg igjen i flere av disse undergruppene.

Skillene mellom de ulike typene av angst er ikke klare og entydige. Ulike typer av angst er også vanlig ved andre psykiske lidelser, ikke minst ved depresjon Les mer

1) Panikkangst

Angsten kan komme i form av plutselige og kraftige anfall. Dette kan virke svært skremmende og oppleves av de fleste som intenst ubehagelig. For mange er den første tanken at de er i ferd med å få et hjerteinfarkt.

Typiske symptomer er:

• hjertet hamrer raskt og kraftig
• man blir svett
• pusten går raskt og noen kan begynne å puste fort og overfladisk (hyperventilering)
• svimmelhet
• kroppen kan begynne å skjelve kraftig

De fleste blir redd for å miste kontrollen. Første gang man opplever et slikt anfall skjønner man som regel ikke at det har

med den psykisk helsen å gjøre, og mange tar kontakt med Legevakten i denne situasjonen.  Dette er en helt grei ting å gjøre.  På Legevakten kan man få stilt rett diagnose og få noen gode råd i forhold til panikkangsten. Hvis du opplever å få flere angstanfall kan det være lurt å ta kontakt med psykolog for å få hjelp med dette problemet.

2) Enkle fobier

Enkle fobier er knyttet til helt bestemte objekter eller situasjoner:

• Fobier for dyr (f.eks. insekter, fugler, katter, hunder, mus eller slanger)
• Fobier for ting (f.eks. blod, sprøyter, nåler, kniver og spesielle typer mat)
• Fobier for situasjoner (f.eks.høydeskrekk, dypt vann, trange rom, flyreiser, sitte hos frisøren eller tannlegen)

Har du en fobi, vil du som regel kjenne et sterkt ubehag bare ved å tenke på situasjonen eller tingen du er redd for. I tillegg vil du som regel føle en sterk trang til å unngå det du er redd for.

3) Agorafobi

Agorafobi er en type fobisk angst knyttet til det å forlate hjemmet og bevege seg ut i det offentlige rom. Den som lider av agorafobi vil vanligvis være redd for å oppsøke butikker, restauranter, større folkemengder, gater og torg, samt å bruke offentlige transportmidler. For noen kan angsten i slike situasjoner bli så sterk at den får alle kjennetegnene på et panikkanfall.

Vedkommende vil da prøve å komme seg vekk. Den som har slike sterke angstanfall, vil ofte slite med ”angst for angsten”. Man blir redd for nye anfall og unngår å bevege seg hjemmefra. Mange føler seg tryggere om de har noen med seg når de går hjemmefra.

4) Sosial angst

Sosial angst, eller sosial fobi, er frykt for å være i situasjoner hvor en kan tiltrekke seg andres oppmerksomhet eller oppleve å bli vurdert av andre. Mange utvikler denne formen for angst i relativt ung alder og kan slite med den i mange år dersom man ikke får hjelp.

De fleste mennesker opplever mildere former for angst i sosiale situasjoner. For den som lider av sosial angst vil slike situasjoner føre til et intenst ubehag og de vil ofte unngå dem helt. All oppmerksomhet vil være rettet mot det å unngå å bli lagt merke til. Dette vil føre til at man ikke klarer å konsentrere seg i en vanlig samtale og av den grunn får man problemer med å oppføre seg slik man vanligvis gjør når man er i trygge omgivelser.

Sosial angst virker sterkt hemmende i hverdagen og man kan stå i fare for å bli isolert i forhold til andre mennesker. Nettopp av den grunn utikler mange som lider av sosial angst/fobi depressive symptomer i tillegg til angsten.

5) Generalisert angst

Mennesker som plages av generalisert angst bekymrer seg nesten hele tiden over at noe skal gå galt. Kroppslig gir denne typen angst seg ofte utslag i søvnvansker, anspenthet, rastløshet og uro. Det er et nært forhold mellom slik omfattende grubling og det å være deprimert. Men en viktig forskjell er, at ved generalisert angstlidelse mangler man den nedvurderingen av eget selv, og følelsen av håpløshet knyttet til fremtiden, som er så vanlig ved depressive tilstander.

6) Eksistensiell angst

Hva er meningen med livet? Hvor kommer vi fra? Hva kommer etter døden? Hvordan skal jeg få noe ut av denne ene muligheten? Mennesket har fra tidenes morgen grublet over de evige spørsmål. Av og til kan det utløse ”den store eksistensielle angsten”. Det å være bevisst sin egen eksistens har også sin pris: vissheten om at vi alle skal dø.

Det er mange som er på jakt etter ”det gode liv” og det skrives mange bøker og artikler om dette emnet. Mange har i historiens løp funnet hjelp og trøst i religiøse tanker. For noen har dette vært til god hjelp, mens for andre har det ført til angst for evig fortapelse. For noen kan det å tenke på meningen med livet til tider bli så plagsomt, at det å lite med slike tanker kan utvikle seg til å bli en angstlignende tilstand.

Filosofen Søren Kierkegaard beskrev angsten som "den følelse som mennesket får når det stilles overfor livets utfordringer”.

For ytterligere informasjon:

Sosial- og helsedirektoratets nettside, www.psykisk.no, her kan du lese mer om ulike psykiske problemer og lidelser, og du kan få gode råd.

Angstringen; www.angstringen.no